117

Jeg har ikke sagt andet til dem end hvad Du befalede mig: ’Tjen Allâh (alene); min Herre og jeres Herre.’ Jeg var vidne til dem, så længe jeg var iblandt dem, men da du tog mig bort, var Du (alene) vogter over dem. Du er vidne til alt.

ما قُلتُ لَهُم إِلّا ما أَمَرتَني بِهِ أَنِ اعبُدُوا اللَّهَ رَبّي وَرَبَّكُم ۚ وَكُنتُ عَلَيهِم شَهيدًا ما دُمتُ فيهِم ۖ فَلَمّا تَوَفَّيتَني كُنتَ أَنتَ الرَّقيبَ عَلَيهِم ۚ وَأَنتَ عَلىٰ كُلِّ شَيءٍ شَهيدٌ