106

O I som tror! Når døden nærmer sig nogen af jer, skal vidnesbyrdet, når der skal gøres testamente, være to retskafne (personer) fra jeres egne eller, hvis I rejser rundt i landet når dødens ulykke rammer jer, to fra andre (folk). Da skal I holde de to tilbage efter bønnen, og hvis I tvivler på dem, skal de sværge ved Allâh: ”Vi sælger ikke det (vidnesbyrd) for nogen pris, ikke engang til en slægtning, ej heller vil vi holde Allâhs (foreskrevne) vidnesbyrd skjult, for så ville vi sandelig være blandt synderne.”

يا أَيُّهَا الَّذينَ آمَنوا شَهادَةُ بَينِكُم إِذا حَضَرَ أَحَدَكُمُ المَوتُ حينَ الوَصِيَّةِ اثنانِ ذَوا عَدلٍ مِنكُم أَو آخَرانِ مِن غَيرِكُم إِن أَنتُم ضَرَبتُم فِي الأَرضِ فَأَصابَتكُم مُصيبَةُ المَوتِ ۚ تَحبِسونَهُما مِن بَعدِ الصَّلاةِ فَيُقسِمانِ بِاللَّهِ إِنِ ارتَبتُم لا نَشتَري بِهِ ثَمَنًا وَلَو كانَ ذا قُربىٰ ۙ وَلا نَكتُمُ شَهادَةَ اللَّهِ إِنّا إِذًا لَمِنَ الآثِمينَ